Røde blodceller mikroskopi

Med et mikroskop til under 2000 kroner har man utstyr til å se, anslå størrelsen samt ta bilde av sine egne røde blodlegemer (erytrocytter, erythrocytes).

De røde blodcellene frakter oksygen i kroppen. Hver celle har rundt 270 millioner hemoglobin molekyler. Hver av disse har jern i midten, som binder til oksygen. Jern farger blodet rødt.

Staining teknikker

Ved mikroskopi vil man ofte bruke staining teknikker. Det vil si tilsette analysematerialet kjemikalier som gjør at strukturene blir farget og mer definerte. Man ønsker å få et klarere bilde av analysematerialet. I min mikroskopi analyse i denne posten har jeg ikke brukt noe staining. En fordel med dette er at det blir ingen kunstige strukturer forårsaket av kjemikaliene. Det er ikke sikkert staining alltid gir best resultat.

Størrelsen og form på erytrocyttene

Mitt mikroskop har 3 forstørrende deler:

• Okulæret (nærmest øyet) 10x
• I midten en Barlow linse 2x
• Objektivet (nærmest prøven) 4x, 10x eller 40x

For å kunne se de røde blodlegemene måtte objektivet være på 40x. Diameteren på det mikroskopierte området er kjent. Da er det enkelt å regne ut omtrentelig størrelse på de røde blodlegemen. Se bildet ovenfor.

Jeg beregnet mine til å være mellom 6.5 mikrometer og 8.5 mikrometer. Fra google virker det som en vanlig størrelse.

Mine blodlegemer ser riktige ut. Det er ikke feil fasong eller andre unormale forhold. Det er kjent at blodceller klynger når de utsettes for stråling (se nedenfor, Opitz). Det gjør ikke mine. Så er også småbruket jeg bor på omtrent strålefritt.

Man kan i mine bilder skimte at blodcellene har en innsenkning (skygge) i midten. Dette har røde fordi det gjør dem istand til å bøye seg og dermed komme rundt også i tynne tynne blodårer.

Immunceller og platelets

Blod inneholder mange typer celler. Det er mest erytrocytter. Men det er også immunceller. Og platelets. Platelets er en enkel type celle som bidrar til at blødninger stanser. I mine mikroskop bilder er det elementer som minner om platelets og også har riktig størrelse. Og også riktig antall. Se mitt bilde nedenfor, og “fasiten” fra Wikipedia under der igjen.

Blodlegemene i forskjellige forstørrelser

Mitt mikroskop har som nevnt ovenfor 3 innstillinger der det er mulig å få ok bilder med et mobilkamera. Jeg arbeider ofte slik at jeg begynner på 80x, går deretter til 200x og så til 800x.

Rødt blod

For å kunne se blodlegemene må det kun være et meget tynt lag med blod på mikroskop platen. Tar man mer blod på ser man det røde i blodet men mister de enkelte cellene.

Blodkilde

Detaljer

Røde blodceller og stråling

Jeg har hørt flere steder at når vi utsettes for stråling fra mobiltelefon, wifi ruter og andre kilder påvirkes blant annet de røde blodcellene. De klumper seg. Jeg hørte dette blant annet på Medumio Parasitenkongress 2021 dag6 foredrag med naturlegen Christian Dittrich Opitz (https://christian-dittrich-opitz.de/).